En 6. klasse var i aksjon under Nettverkskonferansen K&H i UH-sektor, arrangert ved Høgskulen på Vestlandet. Klassen viste egenbygde roboter, kalt "auditolocomotiver", som de har kodet for å ha ulike egenskaper.
Filmet av Henning Klafstad (SfNM) og Jon Hoem
Det hele er bygget med utstyr som skolen har fått låne fra Etat for skole i Bergen kommune. Tilgang til noe teknisk utstyr (Microbits og servoer) er en forutsetning for et slikt prosjekt, men ut over det klarer vi oss med gjenbruksmaterialer.
Prosjekter som dette demonstrerer maskiner i et konstruktivt samvirke med mennesker. Vi vil gjerne se prosjekter der vi leser sammen med roboter, men i Auditolocomotiv-prosjektet tar den fysiske byggingen av de programmerte automatonene mye større plass. Dermed får en til enda bedre koblinger mellom å formgi, i fysisk forstand, og det å gi en form liv, her gjort i form av kode.
Under konferansen hadde Jeanett Goodwin, Erling Johan Hareide og Jon Hoem en presentasjon som tok for seg nettopp Auditolocomotiv-prosjektet:
Filmen ovenfor, som dokumenterer den siste fremføringen, har fått tittelen "Form og autonomi". Bakgrunnen er at vi blant annet vil forfølge noen tanker omkring ulike innganger til programmering.
Vi har formulert dette som tre trinn:
1. Kode funksjoner
2. Kode egenskaper
3. Et vesens (kodede) oppførsel
Poenget er at når vi kommer til oppførsel, altså hvordan en automaton forholder seg til sine omgivelser, så er dette besert på egenskaper, som igjen snakker med konkrete funksjoner.
En kan muligens argumentere for at mye av den kodingen som skjer i skolen i litt for stor grad vektlegger funksjoner (altså en liste av konkrete oppgaver). Egenskaper er noe annet, og mer interessant som en tilnærming til autonome funksjoner. Dermed kan vi koble oss på noen av de spørsmålene som reises i Nasjonal strategi for kunstig intelligens (AI). Selv om det er et langt stykke fra enkle roboter som dette går det en linje fra denne kodingen, via mer "intelligente" roboter, til systemer basert på avansert AI.
Filmet av Henning Klafstad (SfNM) og Jon Hoem
Det hele er bygget med utstyr som skolen har fått låne fra Etat for skole i Bergen kommune. Tilgang til noe teknisk utstyr (Microbits og servoer) er en forutsetning for et slikt prosjekt, men ut over det klarer vi oss med gjenbruksmaterialer.
Prosjekter som dette demonstrerer maskiner i et konstruktivt samvirke med mennesker. Vi vil gjerne se prosjekter der vi leser sammen med roboter, men i Auditolocomotiv-prosjektet tar den fysiske byggingen av de programmerte automatonene mye større plass. Dermed får en til enda bedre koblinger mellom å formgi, i fysisk forstand, og det å gi en form liv, her gjort i form av kode.
Under konferansen hadde Jeanett Goodwin, Erling Johan Hareide og Jon Hoem en presentasjon som tok for seg nettopp Auditolocomotiv-prosjektet:
Filmen ovenfor, som dokumenterer den siste fremføringen, har fått tittelen "Form og autonomi". Bakgrunnen er at vi blant annet vil forfølge noen tanker omkring ulike innganger til programmering.
1. Kode funksjoner
2. Kode egenskaper
3. Et vesens (kodede) oppførsel
Poenget er at når vi kommer til oppførsel, altså hvordan en automaton forholder seg til sine omgivelser, så er dette besert på egenskaper, som igjen snakker med konkrete funksjoner.
En kan muligens argumentere for at mye av den kodingen som skjer i skolen i litt for stor grad vektlegger funksjoner (altså en liste av konkrete oppgaver). Egenskaper er noe annet, og mer interessant som en tilnærming til autonome funksjoner. Dermed kan vi koble oss på noen av de spørsmålene som reises i Nasjonal strategi for kunstig intelligens (AI). Selv om det er et langt stykke fra enkle roboter som dette går det en linje fra denne kodingen, via mer "intelligente" roboter, til systemer basert på avansert AI.
Kommentarer
Legg inn en kommentar