Samfunnets evne til å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens avhenger også av forskningsinnsats, høyere utdanning og at vi har riktig kompetanse i arbeidslivet.
Her er noen av tiltakene i strategien (dokumentet kan leses i sin helhet nedenfor):
- Gi veiledning til offentlige virksomheter slik at de blir flinkere til å stille krav til næringslivet om tilgang til data ved inngåelse av kontrakter.
- Vurdere områder der det er i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelig, og å vurdere om det å stille slike krav i forbindelse med tildeling av konsesjoner kan være en måte å få til dette på, på konsesjonsområder med stor samfunnsnytte.
- Utarbeide en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon, og sette ned en ekspertgruppe som skal se på forutsetninger og vilkår for deling av data i og fra næringslivet.
- Gå igjennom og vurdere regelverk som er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av kunstig intelligens.
- Etablere en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å gi virksomheter mulighet til å prøve ut ny teknologi innenfor gitte rammer.
- Bidra til at det samles flere norske språkressurser i Språkbanken.
- Vurdere å delta i Europakommisjonens neste rammeprogram for Horisont Europe og Digital Europe Programme (DEP).
- Ha tydelige forventninger til at studiestedene dimensjonerer og innretter studietilbudet innenfor KI i tråd med behovene i arbeidsmarkedet.
- Oppfordre utdanningsinstitusjonene til å vurdere hvordan personvern og etikk kan få en sentral plass i utdanninger innen KI.
- Lansere KI-kurset "Elements of AI" på norsk i et samarbeid med NTNU og gjennomføre #AIchallenge i Norge.
- Opprette et samarbeidsforum for forbruker-, konkurranse- og personvernmyndigheter, Digital Clearing House Norge.
- Fortsette å delta i europeiske og internasjonale fora for å fremme ansvarlig og pålitelig bruk av KI.
Kommentarer
Legg inn en kommentar