Fotograf: k.Akagami |
I den nylig publiserte artikkelen The foundations of a policy for the use of social robots in care, utforsker Henrik Skaug Sætra de etiske avveiningene som blir aktuelle når spørsmålet om bruk av sosiale roboter i omsorgssituasjoner skal besvares.
Sætra peker på at det er viktig å skille helseutfall fra prosessen som fører til utfallene. Dersom de som mottar omsorg selv opplever kvaliteten på omsorgen som god, bør dette telle mer enn at eksterne eksperter vurderer kvaliteten som dårlig ut fra tilsynelatende objektive kriterier? Dette er spesielt relevant i situasjoner der roboter kan sies å forlede for eksempel personer med demens til å tro at de er levende og tenkende sosiale partnere.
Dersom sosiale roboter er kostnadseffektive vil vi kunne yte omsorg til flere med samme ressurser som før. Selv om vi skulle vurdere kvaliteten på omsorgen som gis som noe dårligere, kan dette oppveies av at flere personer nå får omsorg?
Kilde: HiOF – Er det uestisk å bruke sosiale roboter i omsorgssituasjoner?
Kommentarer
Legg inn en kommentar