Foto: MIKI Yoshihito |
Japan var tidlig ute med å lage roboter som ser ut som noe levende, en slags androider, som terapiroboten «Paro», med utseende som en sel. Dette skal ha noe med shintoreligionens forhold mellom mennesker og ting å gjøre. De og vi er ikke atskilt på samme måte som i vestlig religion, og der vi helst vil ha robotene våre minst mulig menneskelignende, er det motsatt i Japan.
– Du vet, når du ser en robot i en amerikansk film, så er den fienden. Men i en japansk film er den helten, sier Tomoaki Kubo, generalsekretær i Robot Revolution Initiative – eller RRI – et privat, men statsstøttet prosjekt for å få kontroll på omleggingene man ser komme i arbeidslivet.
Kubo og RRI har to hovedbudskap: Japansk næringsliv trenger mange flere roboter – og de er helt ufarlige.
– Vi har hatt en del robotbruk i industrien, men det var bare i de største selskapene. I mindre bedrifter var det lite av det. Det er jo dyrt å anskaffe roboter. Dessuten må man kunne bruke dem. En robot er riktignok en maskin, men den er ikke som en TV eller støvsuger. Det er ikke bare å skru den på. Så vi må utdanne folk til å bruke dem. Dette må integreres i hele utdanningsløpet vårt, sier han.
Robot Revolution Initiative ble lansert av Japans statsminister Shinzo Abe i 2015, av to helt eksplisitte grunner. Den ene var at Japan ikke skulle bli hengende etter Europa og USA i den teknologiske utviklingen, og bli redusert til underleverandør. Den andre var å løse et problem man ser i mange industrialiserte land, nemlig at arbeidsstyrken blir en stadig mindre andel av befolkningen. Og i Japan er dette et helt presserende problem, med lave fødselstall og begrenset innvandring.
– Vi har analyser som spår at folketallet vil være redusert med en tredel i 2060, forteller Koichi Asanuma, generalsekretær for Jern- og metallarbeiderforbundet i Japan. Med sine to millioner medlemmer utgjør JCM rundt 30 prosent av Rengo, den største japanske hovedsammenslutningen.
Den enorme oppbyggingen av japansk industri etter 2. verdenskrig, har hele tiden vært basert på sterk lojalitet mellom bedrift og ansatte – begge veier. Til gjengjeld for den verdenskjente arbeidsinnsatsen japanere yter på jobben, har de jobb på livstid. Uansett. Det er et nesten utenkelig tap av anseelse for en japansk bedrift å måtte si opp folk.
Det har også innvirkning på hvordan bedriften ser på arbeidsstyrkens overgang til den nye verden – og spørsmålet om «rettferdig omstilling». Oppsigelser er uvanlig i Japan, men sist vinter kom det et renn av uvanlige oppsigelser – på Henn Na robothotell, som «sa opp» omtrent halvparten av robotene sine.
Ved åpningen i 2015 ble det lagt stor vekt på hvordan disse fysiske robotene skulle hjelpe til med alt: De skulle blant annet operere som portierer og bære bagasjen til rommene, der det på enkelte var en egen robotbutler for å adlyde gjestenes minste vink.
Dette viste seg å fungere middels. Robotportierene ble så forvirret av mennesker og ting i veien at det tok en uendelighet å komme fram. Og butlerne, som var programmert til å respondere på lyder fra gjesten, gjorde seg upopulære ved tjenestevillig å vekke gjester som snorket, for eksempel.
Kilde: frifagbevegelse.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar