Hva er egentlig rett og galt for roboter?

Illustrasjon: Gerd Leonhard

Maria Bartnes, forskningssjef ved Sintef og førsteamanuensis II ved NTNU, og Lillian Røstad, leder for forretningsrådgivning i Sopra Steria og førsteamanuensis II ved UiO, skriver i Dagenes Næringsliv om hvordan ulike kulturer gjør forskjellige etiske valg, stilt ovenfor samme problemstilling.

Problemstillingen blir svært relevant dersom intelligente roboter skal ta avgjørelser. Kanskje må disse først som sist programmeres ulikt til vestlige og østlige markeder – for situasjoner der maskinen risikerer å te seg i strid med brukernes etiske normer? Eller skal vi forsøke å komme frem til et felles, globalt gyldig, etisk regelsett for maskiner?

Det vil jo være et uløselig dilemma å velge hvilken kulturkrets det skal tas hensyn til. Dessuten er det neppe hverken klokt eller mulig å endre samfunnet ved å påtvinge folk diskriminerende roboter.

Dette viser at intelligente roboter bør utvikles i tett samspill med samfunnsfagene. Spørsmålet om hvilken effekt kulturforskjeller har på algoritmer som utvikles og på hvilke testdata som brukes, fortjener nemlig mer oppmerksomhet enn det har fått til nå.

I lys av dette spørsmålet er det underlig at mens ingen får bygge hus uten å følge regler og forskrifter, så stilles ingen krav til ikt-systemer. Alle kan «bygge» og selge dem.

Skal intelligente maskiner bli like tillitvekkende som husene våre er, må også robotenes fødestuer underlegges et regelverk – deriblant på etikkområdet.

Kilde: DN.no