NRK går sammen med Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding i et felles prosjekt for å lære barn og unge programmering, i skolen og i kodeklubber på fritida. Den nye satsingen kalles super:bit.De neste tre årene skal de tre aktørene jobbe hardt for å gi barn og unge programmeringsopplæring, utfordringer, teknologiforståelse og mye moro med den lille datamaskinen micro:bit. Med aktiv bruk av NRK Super sine flater, de 10 regionale vitensentrene og Lær Kidsa Koding sine over 170 kodeklubber, vil det blir skapt mange aktiviteter for barn over hele landet.
– Dette vil kunne skape engasjement landet rundt, sier Geir Endregard, direktør på vitensenteret INSPIRIA og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets regionale vitensentre.
– Vi skal synliggjøre verdien av programmering og la barn og unge bruke micro:bit og mye annet utstyr, etter suksess i blant annet England og Danmark. Prosjektet vil styrke koblingen mellom flere læringsarenaer både skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.
– Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. – Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, skolen og fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit. I dag er både en merkedag og starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet og ikke minst det barna som får være med på, fortsetter Waterhouse.
– Dette kunne vi ikke si nei til, sier prosjektleder i NRK Gisle Halvorsen.
Dette skjer i super:bit
Super:bit-prosjektet består av aktiviteter på vitensentrene, på kodeklubber og innhold på NRKs flater. På toppen av alt arbeidet med programmering for barn gjennom året blir det to intense uker i slutten av november hvert år med mange aktiviteter og mye innhold på NRK Super. Dette kobles også til Kodetimen som Lær Kidsa Koding arrangerer sammen med lærere og elever over hele landet første uka i desember hvert år.
Vi planlegger også to super:bit-uker i mai med en del ekstra aktiviteter særlig mot elever og lærere. Vitensentrene og kodeklubbene landet rundt er viktige fysiske arenaer og møteplasser for dette. Det blir tilbud for elever, lærere og familier på ukedager, kvelder og i helger.
– Det ligger mye arbeid bak at programmering kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått det tilbudet de skal få om grunnleggende programmering og programmering i fagene uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort, men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6.-klassinger og kodeklubber og super:bit være et viktig bidrag til dette, sier Waterhouse.
Super:bit hviler på to nye prosjekter og mye frivillig arbeid
Gjennom Kunnskapsdepartementets Teknologiske skolesekk har vitensentrene fått oppdrag med å gi kurs og opplæring til lærere og elever på 6. trinn på alle skoler (ca. 2400). Hensikten er å skape basis programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i norsk skole i tråd med nye læreplaner. I disse elevøvelsene er micro:bit og en kjørende robot sentralt, med tilhørende forarbeid, etterarbeid og ekstraarbeid og tilknyttet lærerkurs. Samlet bevilgning til dette er 50 millioner.
Vitensentrene og Lær Kidsa Koding har i tillegg fått ca. 20 millioner til micro:bit, tilhørende utstyr, oversetting og utvikling av oppgaver og annet materiell, som skal deles ut til skolene som har deltatt på kurs og alle kodeklubbene i Lær Kidsa Koding (ca. 170 stk). Gaven på ca. 20 millioner er gitt av Sparebankstiftelsen DNB.
– Det finnes mange gode lokale prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard.
– Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. – Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, skolen og fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit. I dag er både en merkedag og starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet og ikke minst det barna som får være med på, fortsetter Waterhouse.
– Dette kunne vi ikke si nei til, sier prosjektleder i NRK Gisle Halvorsen.
Prosjektet går rett inn i allmennkringkasteroppdraget. Både Danmarks Radio, BBC og RUV (Island) har hatt stor suksess med noe lignende. Her i Norge er forutsetningen enda bedre med store nasjonale prosjekter som sikrer at alle skoler nås og alle skoler får nødvendig utstyr. Da kan vi bidra med godt innhold på eventer og i våre kanaler for virkelig å nå ut til målgruppa.
Dette skjer i super:bit
Super:bit-prosjektet består av aktiviteter på vitensentrene, på kodeklubber og innhold på NRKs flater. På toppen av alt arbeidet med programmering for barn gjennom året blir det to intense uker i slutten av november hvert år med mange aktiviteter og mye innhold på NRK Super. Dette kobles også til Kodetimen som Lær Kidsa Koding arrangerer sammen med lærere og elever over hele landet første uka i desember hvert år.
Vi planlegger også to super:bit-uker i mai med en del ekstra aktiviteter særlig mot elever og lærere. Vitensentrene og kodeklubbene landet rundt er viktige fysiske arenaer og møteplasser for dette. Det blir tilbud for elever, lærere og familier på ukedager, kvelder og i helger.
– Det ligger mye arbeid bak at programmering kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått det tilbudet de skal få om grunnleggende programmering og programmering i fagene uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort, men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6.-klassinger og kodeklubber og super:bit være et viktig bidrag til dette, sier Waterhouse.
Super:bit hviler på to nye prosjekter og mye frivillig arbeid
Gjennom Kunnskapsdepartementets Teknologiske skolesekk har vitensentrene fått oppdrag med å gi kurs og opplæring til lærere og elever på 6. trinn på alle skoler (ca. 2400). Hensikten er å skape basis programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i norsk skole i tråd med nye læreplaner. I disse elevøvelsene er micro:bit og en kjørende robot sentralt, med tilhørende forarbeid, etterarbeid og ekstraarbeid og tilknyttet lærerkurs. Samlet bevilgning til dette er 50 millioner.
Vitensentrene og Lær Kidsa Koding har i tillegg fått ca. 20 millioner til micro:bit, tilhørende utstyr, oversetting og utvikling av oppgaver og annet materiell, som skal deles ut til skolene som har deltatt på kurs og alle kodeklubbene i Lær Kidsa Koding (ca. 170 stk). Gaven på ca. 20 millioner er gitt av Sparebankstiftelsen DNB.
– Det finnes mange gode lokale prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard.
– Det som trengs er koordinerte nasjonale prosjekt som gir alle barna samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi.
Kommentarer
Legg inn en kommentar