– Selv små barn kan være ingeniører

En av initiativtagerne bak utviklingen av undervisningsprinsippet ‘Engineering’ – amerikanske Christine M. Cunningham forklarer at den måten Engineering har blitt utviklet på i USA, konsentrerer seg om to delkonsepter. Det første går på at elevene skal inn og ha fysisk kontakt med prosjektet. Det innebærer helt konkret at hendene skal brukes, og det skal bygges og konstrueres noe i den virkelige verden. Det handler grunnleggende om å forstå materialer, og hva de kan:

– Vi voksne vet godt at det er forskjell på ulike materialer, men det vet ikke barn, og spesielt ikke på de laveste klassetrinnene. De må få det i hendene og selv merke forskjellen. Det er helt likegyldig om en bro er rød eller blå – det handler om å bygge den og oppleve den, sier hun.

Det andre konseptet handler om at elevene må lære seg å dele opp hele løsningsprosessen i forskjellige faser, og være i stand til å gå fram og tilbake mellom de forskjellige fasene. Det kan for eksempel være en fase der det konstrueres, og en fase hvor det undersøkes nye muligheter, eller hvor en idé konkretiseres:

– I de laveste klassetrinnene er elevene kanskje ikke i stand til å ha oversikt over flere enn fem prosesstrinn, i de mellomste klassetrinnene er det kanskje åtte prosesstrinn og en del flere på videregående skole. Faktisk har vi opplevd at barn i førskolealder kan jobbe med konseptet hvis det ikke er flere enn tre prosesstrinn.

– Vi ser at det tradisjonelle hierarkiet i klassene ofte går i oppløsning. For det er ikke alltid de elevene som er gode til å løse konkrete oppgaver som også er best til å løse Engineering-oppgaver. De kan faktisk få problemer, fordi det ikke alltid er ett konkret svar. På den andre siden kan noen av de elevene som opplever og lærer gjennom hendene sine, plutselig se at de har noe å bidra med: ‘Fy søren! Sier du at det ikke bare er ett svar, og at jeg kan prøve meg fram?’ Det kan virke veldig motiverende for elever som ikke nødvendigvis har sett på seg selv som best i klassen.

Kilde: TU.no