Den varme stemmen til Scarlett Johansson sjarmerer hovedpersonen Theodore science fiction-filmen «Her». Kunstig intelligens er i full fremmarsj og spørsmålet er ikke lenger om, men når ting vi tidligere så på som fiksjon vil bli virkelighet.
– Om fire-fem år tror jeg at det vil være like lett å snakke med en chatbot som det er å snakke med et menneske, sier Morten Goodwin til KK.
Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han mener at det ikke er lenge til vi ikke klarer å merke forskjell på om det er en emosjonell chatbot (en chat med en robot som svarer) eller et menneske vi kommuniserer med.
Ifølge en forskningsartikkel publisert i Computers in Human Behavior, har mennesker lettere for å åpne seg opp til maskiner enn til mennesker.
– Grunnen til dette kan være at enkelte føler visse begrensninger for å snakke med andre mennesker. Det at du kjenner noen andres blikk på deg, og at du sitter foran et annet menneskes bedømmelse kan få frem følelser som skam, ubehag og flauhet, sier Sondre Risholm Liverød, psykolog, forfatter og foredragsholder, til KK.
Liverød stiller seg derimot undrende til hvor meningsfulle slike kunstige relasjoner vil være.
– Hvis du skal uttrykke deg overfor en annen, vil ikke da meningen konstrueres i det at du er bevisst på at det er et annet menneske som oppfatter dette, ser dette, forstår dette og føler med dette? At det er de mellommenneskelige komponentene som er avgjørende?
– Om fire-fem år tror jeg at det vil være like lett å snakke med en chatbot som det er å snakke med et menneske, sier Morten Goodwin til KK.
Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han mener at det ikke er lenge til vi ikke klarer å merke forskjell på om det er en emosjonell chatbot (en chat med en robot som svarer) eller et menneske vi kommuniserer med.
Ifølge en forskningsartikkel publisert i Computers in Human Behavior, har mennesker lettere for å åpne seg opp til maskiner enn til mennesker.
– Grunnen til dette kan være at enkelte føler visse begrensninger for å snakke med andre mennesker. Det at du kjenner noen andres blikk på deg, og at du sitter foran et annet menneskes bedømmelse kan få frem følelser som skam, ubehag og flauhet, sier Sondre Risholm Liverød, psykolog, forfatter og foredragsholder, til KK.
Liverød stiller seg derimot undrende til hvor meningsfulle slike kunstige relasjoner vil være.
– Hvis du skal uttrykke deg overfor en annen, vil ikke da meningen konstrueres i det at du er bevisst på at det er et annet menneske som oppfatter dette, ser dette, forstår dette og føler med dette? At det er de mellommenneskelige komponentene som er avgjørende?
Kilde: KK
Kommentarer
Legg inn en kommentar